Veien til IT-lærling

Stor etterspørsel etter IT-lærlinger! Velg mellom IT-drift, IT-utvikling og Dataelektroniker. Se hva du kan tjene og hva slags jobber du kan velge blant med fagbrevet i hånda.

IT lærling
Yrkesfag innen IKT i den nåværende ordningen (gjelder tom skoleåret 2020-2021 for Vg2) omfatter IKT-service, IKT-tjenesteutvikling, IKT-driftsteknikk og Dataelektronikk. I den nye ordningen som gjelder fom høsten 2020 for Vg1, er de to første omdøpt til IT-drift og IT-utvikling. IKT-driftsteknikk utgår. IT-fagene flyttes fra programinndelingen Service og Samferdsel til Informasjonsteknologi og Medieproduksjon. Dataelektronikk ligger i utdanningsprogrammet Elektro og Datafag (omdøpt fra det tidligere programmet Elektro). Sjekk ut den gamle og nye programinndelingen, sammenstilt på Utdanningsdirektoratets webside. Her er en kort beskrivelse av de 3 nye IT-yrkesfagene: IT-drift (bestått 2 års læretid gir fagbrev med tittel «IT-driftstekniker») IT driftsfaget gir lærlingen kunnskap om IT-støtte for å fremme bedriftens effektivitet og konkurranseevne. Du skal kunne planlegge, implementere og dokumentere IT-systemer med fokus på at systemene er stabile, sikre og effektive. Digitale ferdigheter i IT-driftsfaget innebærer å forstå hvordan teknologi virker og blir produsert. IT-utvikling (bestått 2 års læretid gir fagbrev med tittel «IT-utvikler») IT-utviklere skal forstå hvordan løsninger utvikles, designes og integreres. IT-utvikling handler om kode- og programmerings-ferdigheter samt algoritmeforståelse. Faget skal gi lærlingen kunnskap om bruk av ulike datakilder og datamodeller. Forståelse av bransjerelevante kodespråk, metoder og utviklingsstrategier, samt visualisering og analyse av data er et sentralt innhold. Dataelektronikk (bestått 2,5 års læretid gir fagbrev med tittel «Dataelektroniker») En dataelektroniker jobber med systemer og utstyr som er integrerte på en rekke områder, fra underholdning og multimedia til telemedisin og satellittbasert navigasjon. Opplæringen legger  vekt på oppbygging, installasjon, drift og integrasjon av systemer , elektroniske kretser, apparater og utstyr.

Hvorfor bli IT-lærling og jobbe innen IT-bransjen?

Svaret er enkelt: du har veldig gode sjanser for å sikre deg læreplass og fast ansettelse! Det er et stort behov for IT-kompetanse innen alle næringer. Ifølge IKT-Norges kartlegging fra 2021 om Norges fremtidige behov for IT-kompetanse er det behov for 40 000 flere sysselsatte med IT-utdanning i 2030. Mangelen er enorm. Et av hovedfunnene i FinansNorges Kompetansesjekken 2021 er at «2 av 10 bedrifter har hatt ledige IT-stillinger som ikke er besatt ila de siste 12 månedene.» For å understreke ytterligere det økende behov for IT-hoder har regjeringen og Kommunenes Sentralforbund (KS) for første gang gått sammen om en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. For perioden 2019-2025 skal det legges opp til et samarbeid mellom stat og kommune for å skape én digital offentlig sektor for brukerne (deg og meg). Dette vil føre til økt rekrutteringsbehov innen det offentlige og behov for ekstern IT-konsulent hjelp fra privat sektor. «Gi oss heller én datalærling enn to med mastergrad.» Uttalelsen kommer i Dagens Næringsliv 03.10.19 fra Tommy Rasmussen, selv tidligere IT-lærling og nå daglig leder hos IT-styring AS. Han sier at det «dessverre fokuseres for mye på høyskole og universitetsutdannelser i regjeringens it-strategi. Det prates og skrives også lite i mediene om den yrkesfaglige delen av it-utdannelsene som finnes.» Videre peker han på at ønsket kompetanse er de som har tatt fagbrev innen it-fag og som allerede har opparbeidet seg to års erfaring i en lærebedrift før de søker jobb.

Klar for å finne læreplass?

Vi hjelper deg finne din bedrift!

Du øker dine sjanser ved å bruke vår matching-portal. Ta 4 korte tester og få foten inn døra hos interesserte bedrifter. Du får en digital, hel-proff CV på kjøpet. Ta testene på SmartEmploy* *Helt gratis!

IT-lærling lønn

Lærlingen lønnes som fagarbeider, med en årslønn pr august 2019 på kr 363 700, fordelt over to år. En normal lærlingperiode består av 50 % opplæring og 50 % verdiskaping, altså jobbing. Det er selve jobben du får betalt for. Den vanligste lønnsmodellen er at din lønn stiger hvert halvår:
  1. Halvår 30 prosent = 9 092  brutto pr. mnd.
  2. Halvår 40 prosent = 12 123 brutto pr. mnd.
  3. Halvår 50 prosent = 15 154 brutto pr. mnd.
  4. Halvår 80 prosent = 24 246 brutto pr. mnd.
Grafen under viser lønnen fordelt over læreperioden. To andre lønnsmodeller er:
  1. du tjener 50 % av kr 363 700, altså kr 15 154 i brutto lønn hver måned, i hele læretida, eller
  2. 40 % (kr 12 123 pr mnd) første året og 60 % ( kr 18 185 pr mnd) i det andre året.
Du har krav på tillegg. Du er som lærling ansatt på akkurat samme vilkår som en vanlig ansatt. Arbeidsmiljøloven gjelder for deg som lærling på samme måte som for de andre arbeidstakerne i bedriften. Det betyr at om du jobber kvelder, helger eller helligdager skal du selvsagt ha betalt for det. Jobber du overtid, noe som forutsetter at du er over 18 år, gjelder hovedtariffavtalens bestemmelser for dette. Ifølge Arbeidstilsynet kan ikke arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid mer enn ti timer i løpet av sju dager. I Hovedtariffavtalen 01.05.20-30.04.22 kan du lese mer om lønn og lønnsbestemmelser. Gjennomsnittslønn for en IT-konsulent på heltid er ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) pr februar 2020 en årslønn på kr 689 000 for alle sektorer; Kr 701 000 og kr 580 000 innen hhv privat og offentlig sektor. De siste fire årene har antall lønnstakere i IKT-yrker økt tre ganger raskere enn resten av arbeids-markedet.

IT-lærling stillinger

Velger du yrkesfagene IT-driftstekniker, IT-utvikler eller Dataelektroniker kan du velge blant mange stillinger etter endt praksistid og avsluttende fagbrev. En IT-driftstekniker (i den gamle ordningen IKT-servicemedarbeider) jobber med drift, brukerstøtte, opplæring og rådgivning i forbindelse med arbeidsplassens IKT-løsninger og IKT-infrastruktur. Ofte velger IKT-servicemedarbeidere yrker som  IT-konsulent eller -administrator, systemutvikler, programmerer, dataingeniør, datatekniker, kontor- og butikkmedarbeider, og innen salg. En IT-utvikler (i den gamle ordningen IKT-tjenesteutvikling) jobber med alt fra større programvare til enkle websider. Det finnes i hovedsak to typer utviklere; front-end utviklere, som jobber med grensesnittet og det sluttbrukerne ser, og back-end utviklere, som jobber med prosessene «på baksiden» som får systemene til å henge sammen. Ofte velger IKT-tjenesteutviklere yrker som IT-utvikler, IT-konsulent, systemutvikler, programmerer, dataingeniør og datatekniker. En Dataelektroniker installerer, drifter og vedlikeholder elektroniske og datatekniske systemer og utstyr. Ofte velger Dataelektronikere yrker som dataelektroniker, dataingeniør, datatekniker, IT-konsulent, service- og telemontør, systemutvikler, programmerer og ingeniør innen elektronikk og telekom.

IT-utdanning

Lærlinger som ønsker et utdanningsløp innen IKT, kan velge blant 3 yrkesfag; IT-drift (2 års læretid), IT-utvikling (2 års læretid) og Dataelektronikk (2,5 års læretid). Etter endt læretid og avsluttende fagbrev har du mange muligheter til å utdanne deg videre. Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (Y-veien) En rekke studier ved høyskoler og universitet har åpnet for søkere med fagbrev. Det har vært mest vanlig med y-veistudier innen realfags- og ingeniørutdanninger. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen. Fagbrev parallelt med studiekompetanse Ca. 20 videregående skoler tilbyr løp som gir fagbrev parallelt med studiekompetanse etter TAF-modellen (tekniske og almenne fag) eller YSK-modellen (yrkesfag og studiespesialisert kompetanse). Her tegner du en lærekontrakt i Vg1 og følger undervisningen dels på skole og dels i bedrift. Forsvaret tilbyr dessuten spesielle løp som gir både fagbrev, vitnemål og befalsutdanning (trippelkompetanse). Påbygning til generell studiekompetanse (kvalifiserer til å ta studier ved universiteter og høyskoler) Dette er for deg som har påbegynt eller fullført yrkesutdanning fra før, og som ønsker generell studiekompetanse for å gå videre med høyere utdanning. Siden det her blir mye teorifag, må du være motivert for å jobbe med skolen.

IT-driftsfag utdanning

En IT-driftstekniker jobber med drift og vedlikehold av nettverk og software, brukerstøtte og service. I den nye lærlingordningen som gjelder fom høsten 2020 for Vg1-elever, heter yrkesfaget IT-driftsteknikk. Etter avsluttet Vg2 har du 2 års praksis hos en lærebedrift før avsluttende fagprøve. Med fagbrev i IKT-servicefag, er det mulig å ta ingeniørutdanning via y-veien. Førsteåret på disse ingeniørstudiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige ingeniørutdanningen. Du kan også ta fagbrev parallelt med studiekompetanse. Ca. 20 videregående skoler tilbyr løp som gir fagbrev parallelt med studiekompetanse etter TAF-modellen (tekniske og almenne fag) eller YSK-modellen (yrkesfag og studiespesialisert kompetanse). Her tegner du en lærekontrakt i Vg1 og følger undervisningen dels på skole og dels i bedrift. Forsvaret tilbyr dessuten spesielle løp som gir både fagbrev, vitnemål og befalsutdanning (trippelkompetanse). Et siste alternativ er påbygning til generell studiekompetanse som kvalifiserer til å ta studier ved universiteter og høyskoler. Dette er for deg som har påbegynt eller fullført yrkesutdanning fra før, og som ønsker generell studiekompetanse for å gå videre med høyere utdanning. Siden det her blir mye teorifag, må du være motivert for å jobbe med skolen. Ofte velger IT-driftsteknikere jobb som  IT-konsulent, systemutvikler, programmerer, dataingeniør, datatekniker, kontor- og butikkmedarbeider, og innen salg.

Klar for å finne læreplass?

Vi hjelper deg finne din bedrift!

Du øker dine sjanser ved å bruke vår matching-portal. Ta 4 korte tester og få foten inn døra hos interesserte bedrifter. Du får en digital, hel-proff CV på kjøpet. Ta testene på SmartEmploy* *Helt gratis!