Hvordan bli lærling

Skaff deg et forsprang som lærling! Alt du trenger å vite om forskjellige typer lærling, den raskeste veien til læreplass og tips til intervjurunden. Les også om muligheter for lån og stipend.

Hvordan bli lærling

Hva er en lærling?

Å være lærling betyr at du etter fullført Vg2 utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. Normal læretid hos bedriften er 2 år

I bedriften får du både opplæring og praksis i ditt valgte yrkesfag. I begynnelsen av læretiden går det meste av tiden med til opplæring, men etter hvert deltar du i de vanlige arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Du har samme rettigheter og plikter som andre ansatte i bedriften, men har også krav på opplæring etter læreplanen i ditt fag. Bedriften du jobber i kan både være en godkjent lærebedrift hvor bedriften stiller med egen faglærer eller en medlemsbedrift hos et opplæringskontor som stiller med faglærer. Din medlemsbedrift stiller da med en instruktør. Du har krav på kontinuerlig oppfølging og vurdering gjennom hele læreperioden. 

Dersom du består en avsluttende prøve etter endte læretid får du svennebrev eller fagbrev. I de tradisjonelle håndverksfagene får du som regel svennebrev, eksempelvis smed, murer eller blikkenslager. Fagbrev får du når du tar utdanning innen ulike yrker i industrien og i noen håndsverksfag, eksempelvis elektriker. I fag der industribedrifter har tatt over for håndverket får du nå fagbrev hvor lærlinger blir fagoperatører.

Bli lærling!

I videregående opplæring kan du velge mellom studie-forberedende og yrkesfag. Yrkesfag-elever går normalt to år på skole og blir deretter lærling i en bedrift i to år. 

Du har store valgmuligheter. I den nåværende ordningen er det 198 yrkesfag (også kalt lærefag) som fører fram til yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev. I den nye ordningen som innføres høsten 2020 er det 192 yrkesfagtitler å velge mellom. 

Her er lærling-løpet fra du begynner på Vg1:

Høst Vg1 (ny ordning fom 2020) 

• Velg blant 10 yrkesfaglige utdanningsprogram. Et eksempel er utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon som gir deg mulighet til å velge yrkesfagtitlene IT-driftstekniker, IT-utvikler, Medieprodusent, Mediedesigner og Medietekniker. 

Høst Vg2 

• Orientér deg om aktuelle yrker og utdanningsveier
• Velg et lærefag
• Skaff deg 
informasjon om aktuelle lærebedrifter. Du kan også få hjelp av fag-opplæringen i fylket ditt, rådgiveren på skolen din og lærerne dine

Vinter Vg2 

Søk på vigo.no om læreplass innen ditt valgte yrkesfag. Søknads-fristen er 1. mars (1. februar for lærekandidater). Dersom 1. mars faller på en lørdag eller søndag, blir fristen utvidet til etterfølgende mandag. Når du logger deg inn velger du mellom fire elektroniske ID’er; Commfides, Buypass, MinID og BankID.
• sjekk at mobilnummer, epost-adresse og bostedsadresse er riktig
• husk å skrive ut kvittering for innsendt søknad

Fylkeskommunen registrerer søknaden og henter opp karakter-grunnlaget fra VG 1 og VG 2.

Nå kan du begynne å søke bedrifter direkte. Kom i gang så tidlig som mulig, gjerne i desember allerede. 

5 tips for å søke læreplass:
• lag en god CV og skriv et godt søknadsbrev. Sjekk gode innspill på f.eks. CVGuru, med alt fra gratismaler til egne guider for utforming av CV og skriving av søknadsbrev.
• spør om muligheten for læreplass når du er på utplassering, evt også der du har hatt sommerjobb e.l. •registrér deg på FINN.no og 1) legg inn CV’en din på jobb-søk 2) sett opp varsler innen ditt yrkesfag. Ta kontakt med en gang du får varsel om en bedrift som du mener er en grei match.
• søk opp lærebedrifter og opplæringskontorer på finnlærebedrift.no
• vær tilgjengelig på mobil og mail

Klar for å finne læreplass?

Vi hjelper deg finne din bedrift!

Du øker dine sjanser ved å bruke vår matching-portal. Ta 4 korte tester og få foten inn døra hos interesserte bedrifter. Du får en digital, hel-proff CV på kjøpet.

*Helt gratis!

Her er to tips til intervjuet:

Tips 1: Forbered deg til intervjuet – gi det lille ekstra 

Når du blir innkalt på intervju er det viktig å stikke seg ut som en engasjert kandidat i mengden. Husk, du konkurrerer med mange andre i ditt yrkesfag! 

Gi det lille ekstra: 

● Vis engasjement og interesse for bedriften du blir invitert til – les deg opp! Da vil du også finne ut om dette virkelig er et sted for deg.

● Les deg opp på de mest vanlige spørsmålene på intervju. På nettet finner du mange gode artikler. Planlegg hva du skal si, og spør deg selv: «På hvilken måte er dette relevant for arbeidsgiver og stillingen de utlyser?» 

● Etter intervjuet kan det være lurt å holde kontakten. Vurdér å ta en telefon etter noen dager hvor du spør om hvordan det går med rekrutteringsprosessen.

Tips 2: Slapp av i intervjuet – vis interesse og vær deg selv 

Med gode forberedelser vil du fremstå som roligere og mer velformulert på intervjuet. Og husk at arbeidsgiveren ikke er ute etter å stille deg til veggs. De har kalt deg inn fordi de har lest profilen din og ønsker å vite mer om din bakgrunn og hvem du er. Deres første bud er å finne en kandidat som kan bli en god ressurs for bedriften i det lange løp. Får du jobben er det godt å vite at 7 av 10 lærlinger får fast arbeid i lærebedriften etter endt læretid.

Hva er forskjellen mellom en voksenlærling, praksiskandidat og lærekandidat?

Retten til opplæring som voksen trer i kraft fra og med året man fyller 25 og gjelder for både voksenlæring, praksiskandidat og lærekandidat. Opplæringen er ofte komprimert i forhold til den ordinære opplæringen for ungdom. Den kan også avkortes på bakgrunn av dokumentert realkompetanse

Voksenlærling
En voksenlærling kan få opplæring på videregående skole og inngå lærekontrakt med lærebedrifter for å ta fag- eller svennebrev. Opplæringen kan følge hovedmodellen som for ungdom, med to år i skole og to år som lærling, men voksne tegner ofte lærekontrakt for hele opplæringsløpet. Voksne med rett til opplæring skal få tilbud om realkompetansevurdering slik at opplæring blir avkortet og tilpasset opplæringsbehovet. Tidligere skolegang og praksis i det aktuelle faget kan gi kortere tid som lærling. Opplæringen avsluttes med en fag- eller svenneprøve. 

Praksiskandidat
En praksiskandidat som har allsidig praksis innenfor et fag kan gå opp til en fag- eller svenneprøve uten å ha gått på skole eller vært lærling. Praksiskandidatordningen er en dokumentasjons- og privatistordning uten opplæring. Praksiskandidater må dokumentere at de har minst 25 prosent lengre praksistid i et lærefag enn den fastsatte læretiden i faget. I de fleste fag vil det si minst 5 år i 100 prosent stilling. Praksisen må være i samsvar med læreplanen i faget og må kunne dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver. Praksiskandidater trenger ikke ta fellesfagene, men må bestå en egen eksamen i yrkesteori. Fylkene arrangerer vanligvis en egen eksamensforberedende opplæring i forkant. 

Lærekandidat
Voksne som ønsker en opplæring som er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev, kan ta grunnkompetanse. Den voksne blir da lærekandidat og tegner opplæringskontrakt i stedet for en lærlingkontrakt med en lærebedrift. Grunnkompetanse innebærer at lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra hans/hennes evner, forutsetninger og ønsker om hva opplæringen skal føre fram til. Hovedregelen for lærekandidatordningen er to år som elev i videregående skole etterfulgt av to års opplæringstid i en godkjent lærebedrift. Opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve som gir et kompetansebevis. Grunnkompetanse kan bygges videre til yrkeskompetanse. 

Yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev
Noen yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående fører til yrkeskompetanse uten fag- eller svennebrev. Eksempler på dette er agronom, gartner eller hudpleier. Disse utdanningene tar normalt tre år på skole inkludert praksis i bedrift. Les mer om yrkesfaglig kompetanse uten fag- eller svennebrev under de enkelte fagene på Utdanningsdirektoratet’s nettsider.

Lærekontrakt (lærlingkontrakt) og arbeidsavtale

Alle lærlinger skal ha en skriftlig lærekontrakt og arbeidsavtale.

Lærekontrakten inngås med bedrifter de jobber i eller ved et opplæringskontor og skal godkjennes av Fylkeskommunen der godkjent bedrift eller medlemsbedriften hører hjemme. Kontrakten skal være gyldig idet lærlingen begynner praksistida og opphører automatisk når læretiden er over.

Både lærlingen og lærebedriften kan heve lærekontrakten dersom den andre parten ikke gjør jobben sin, eller dersom lærlingen eller lærebedriften av ulike årsaker ikke er i stand til å opprettholde læreforholdet. Fylkeskommunen må samtykke til at kontrakten heves. En lærling kan få permisjon under læretida ved langvarig sykdom, svangerskap eller militærtjeneste. Lærebedriften må søke til fylkeskommunen om permisjon på vegne av lærlingen. Fylkes-kommunen avgjør om permisjon skal innvilges.

I tillegg til lærekontrakten skal lærebedriften inngå en arbeidsavtale med lærlingen. Avtalen opphører automatisk idet læretiden er over. Fylkeskommunen bør få en kopi av arbeidsavtalen. Dersom bedriften ønsker å beholde lærlingen og lærlingen ønsker å fortsette arbeidet ved bedriften, skal det tegnes en ny arbeidsavtale.

Opplæringskontrakt og arbeidsavtale

Voksne som ønsker en opplæring som er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev, kan ta grunnkompetanse. Den voksne blir da lærekandidat og tegner opplæringskontrakt (og arbeidsavtale) i stedet for en lærekontrakt med en lærebedrift. Grunnkompetanse innebærer at lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra hans/hennes evner, forutsetninger og ønsker om hva opplæringen skal føre fram til.

Hovedregelen for lærekandidatordningen er to år som elev i videregående skole etterfulgt av to års opplæringstid i en godkjent lærebedrift. Opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve som gir et kompetansebevis. Grunnkompetanse kan bygges videre til yrkeskompetanse.

Kan jeg få stipend og lån som lærling?

Som lærling kan du ha rett til både stipend og lån fra Lånekassen i 11 måneder per skoleår. Dette gjelder også lærekandidat og praksisbrevkandidat med godkjent opplæringskontrakt.

Du kan søke om stipend fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) på www.lanekassen.no. Dette gjøres etter at lærekontrakten din er godkjent av både arbeidsgiveren din og fagopplæringskontoret i fylket ditt. Når kontrakten din er registrert som godkjent hos Vigo gir de beskjed til Lånekassen. Når lånekassen behandler din søknad tas din og dine foreldres inntekt, samt formue, med i betraktningen.

Fristen for skoleåret 2020–2021 er 30. juni 2021, eller innen lærekontrakten avsluttes, hvis lærekontrakten din avsluttes før 30. juni 2021.

Grunnstipendet tilbys elever som tjener mindre enn 5 373 kroner i måneden, men der dine foreldres inntekt og formue samtidig tas med i betrakting.

Borteboerstipend kan du søke hvis du må bo borte fra foreldrene dine i læretida. Stipendet er på inntil 4 603 kroner per måned.

Hvor mye du får i borteboerstipend er avhengig av hva du tjener som lærling. Stipendet blir redusert hvis du tjener mer enn 14 936 kroner brutto per måned. 60 prosent av det beløpet du tjener over grensa, blir trukket fra stipendet. Les om vilkårene for borteboerstipend.

Lån tilbys med inntil 3 323 kroner per måned dersom du er lærling med ungdomsrett, over 18 år og bor borte. Ungdomsrett betyr at du har rett til videregående opplæring.

Les mer om lån her (lånekassen.no).

Hvis du ikke har ungdomsrett, kan du få støtte etter de samme reglene som studenter i høyere utdanning. Det betyr at du får støtten utbetalt som lån i første omgang, deretter blir 40% gjort om til stipend når du består eksamen.

Klar for å finne læreplass?

Vi hjelper deg finne din bedrift!

Du øker dine sjanser ved å bruke vår matching-portal. Ta 4 korte tester og få foten inn døra hos interesserte bedrifter. Du får en digital, hel-proff CV på kjøpet.

*Helt gratis!