Hvordan og hvorfor bli godkjent lærebedrift?

Vi forteller hvordan og hvorfor man bør bli godkjent lærebedrift.

Hvordan bli lærebedrift

Få gratis uforpliktende rådgivning om lærlingordningen

Nysgjerrig på lærlingordningen eller har du spørsmål rundt det å ta inn lærling? Legg igjen kontaktinfoen din under så tar vi kontakt for en helt uforpliktende prat og gir deg svar på dine spørsmål.

Gjennom vår oppgave som opplæringskontor formidler vi lærlinger til bedrifter i mange forskjellige bransjer. Vi har til enhver tid et stort utvalg av kvalifiserte kandidater hos oss som er klare for å starte sin lærlingtid hos deg.

Kom i kontakt med våre rådgivere i dag ved å fylle ut skjemaet nedenfor og få våre beste råd – helt gratis!

Hvorfor bør du ta inn en lærling? Her er 5 gode grunner!

  1. Lærlinger er en viktig kanal for rekruttering – erfaringsmessig blir de fleste lærlinger ansatt i bedriften etter læretiden.
  2. Som lærebedrift utvikler bedriften egen kompetanse og blir en mer attraktiv arbeidsplass.
  3. Å være lærebedrift bidrar til en viktig samfunnsoppgave – lærlinger viser at bedriften tar samfunnsansvar.
  4. I tillegg er det økonomisk gunstig; du får et offentlig tilskudd i hele læretida, normalt 2 år, for å dekke kostnader til opplæring (p.t. kr 6 975 pr mnd).
  5. Ordningen gir deg mulighet til å velge blant over 20 000 unge lærlinger innen drøyt 200 forskjellige yrkesfag-titler f.eks. Dataelektroniker og IT-driftstekniker.

Hvorfor blir ikke flere bedrifter lærebedrifter?

I 2019 var det 28 357 godkjente lærebedrifter i landet. Til tross for at antallet lærebedrifter med lærling har økt de siste årene, er det fortsatt mange godkjente lærebedrifter uten lærling. Ifølge Utdanningsdirektoratet hadde 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hatt lærling det siste året. Hvorfor dette misforholdet – når samfunnet anser kompetanseutviklingen som sentral? De tre mest sentrale utfordringene er:
  • Lærlingordningen framstår som komplisert og uoversiktlig
  • Vanskelig å finne gode kandidater uten et tett nettverk med skolene
  • Opplæringskontorene beslaglegger mye av tilskuddet

Hva kreves av en lærebedrift?

Det essensielle kravet er at bedriften er en god læringsarena og kan tilby relevante arbeidsoppgaver som oppfyller målene i læreplanene. Det er to alternative godkjennelsesprosedyrer:
  1. Godkjennelse som selvstendig lærebedrift
  2. Godkjennelse som medlemsbedrift i et opplæringskontor
Som selvstendig lærebedrift må bedriften tilfredsstille kompetansekravene i læreplanen, herunder oppfylle kravene til godkjent faglig leder. En faglig leder må ha fag/svennebrev eller eventuelt minst 6 års relevant praksis. Hvis bedriften ikke dekker kompetansemålene i læreplanen, kan likevel bedriften innfri disse gjennom samarbeid som medlemsbedrift i et opplæringskontor . Enten bedriften søker godkjenning som selvstendig lærebedrift, eller som medlemsbedrift i et opplæringskontor, må bedriften godkjennes av fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen der bedriften er lokalisert som godkjenner. Hvor ligger ansvaret for opplæring av lærlingen? Som medlemsbedrift hos et opplæringskontor har opplæringskontoret det formelle ansvaret for lærlingens kompetanse og læring.
  • Selve lærekontrakten tegnes med opplæringskontoret
  • Men det er medlemsbedriften som ansetter lærlingen og har arbeidsgiveransvaret
  • Opplæringen kan skje i bedriften, men også i en eller flere av opplæringskontorets medlemsbedrifter
  • Opplæringskontoret har det faglige ansvaret, og stiller en faglig leder
  • Medlemsbedriften har instruktører. Disse er faglig kvalifiserte, men det er etter loven ikke et formalisert kompetansekrav
  • Opplæringskontoret har ansvaret for all rapportering til fylkeskommunen
Som selvstendig lærebedrift flyttes det formelle ansvaret for læringsprosessen over på bedriften.

Dette gjør instruktør og faglig leder

(kilde: NHO.no) Hvis bedriften ikke er godkjent lærebedrift i det aktuelle yrkesfaget, men er medlemsbedrift hos et opplæringskontor stiller opplærings-kontoret med en faglig leder. I dette tilfellet utpeker bedriften en instruktør som har hovedansvaret for oppfølgingen av lærlingen i den daglige opplæringen. Instruktøren følger den interne opplærings-planen og eventuelt en bedriftsintern opplæringsbok (også kalt kompetansebok). Arbeidsoppgavene vil følge den ordinære driften i bedriften. Instruktøren er også lærlingens nærmeste personalmessige veileder og har et betydelig ansvar for lærlingens innpass i virksomhetens HMS og sosiale miljø. Dersom bedriften er læregodkjent i det aktuelle yrkesfaget stiller bedriften opp selv med en faglig leder. Da er i realiteten faglig leder og instruktør en og samme person. Kravet for å bli faglig leder er enten fagbrev eller minimum 6 års erfaring i utøvelsen av faget. Faglig leder skal kvalitetssikre at opplæringen som gis er faglig forsvarlig og iht kompetansemålene. Kompetansemålene er såpass fleksible at opplæringen skal enkelt kunne tilpasses de daglige arbeidsoppgavene i bedriften. Det er likevel viktig at bedriften legger best mulig til rette for arbeidsoppgaver iht læreplanen.

Lærlinglønn: hva koster det å ta inn en lærling?

Generelt kan man si at lønnsnivået til en lærling bestemmes ut fra yrkesfaget lærlingen har valgt, hva den enkelte bedrift er villig til å betale og hva lærlingen forhandler seg frem til. Lærlinger skal i teorien ha i snitt 50 prosent av fagarbeiderlønn gjennom praksistiden. Lønnen starter normalt på 30 prosent og ender opp på 80 prosent av grunnlønn for en fagarbeider. Alternativt 40 prosent første året og 60 prosent andre året ved to års læretid. Lønnen varierer gjennom læretiden fordi lærlingen gjennomgår en lære-prosess, hvor lærlingen til slutt skal kunne gjennomføre arbeidet selvstendig. Det første året ses på som et opplæringsår, og det andre som et verdiskapningsår. Dersom lærlingen har valgt en bransje med allmenngjorte tariffavtaler, og melder seg inn i relevant fagorganisasjon, må bedriften betale lønn etter et angitt minstenivå. Det er ingen generell minstelønn i Norge, men det er innført minstelønn i enkelte bransjer (arbeidstilsynet.no). Er bransjen uten tariffavtale kan bedriften selv bestemme lønnsnivået. Da brukes normalt en prosentsats av gjeldende begynnerlønn til en fagarbeider, pr januar 2022 kr 363 700. Her er den vanlige måten å fordele lønnen til lærlinger på, med utgangspunkt i fagarbeiders begynnerlønn som minstesats* og to års læretid:
  • 1. halvår: kr 9 092 pr måned (30 prosent av minstesatsen)
  • 2. halvår: kr 12 123 pr måned (40 prosent av minstesatsen)
  • 3. halvår: kr 15 154 pr måned (50 prosent av minstesatsen)
  • 4. halvår: kr 24 246 pr måned (opp til 80 prosent av minstesatsen)
Det gis et tilskudd til bedriften for å ta inn en lærling. Tilskuddet er satt til kr 6 975 pr måned for 2022 og betales ut hver sjette måned. Tilskuddssatsen reguleres hvert år pr 01.01. Grafen under viser den samme lønnen koblet mot det månedlige lærlingtilskuddet, samt en tenkt lærekurve. Fra 2020 fører Statistisk sentralbyrå (SSB) lønnsstatistikk for lærlinger. Lastebil- og trailersjåfører lå høyest med en månedslønn på 28 450 kroner, og frisørlærlinger minst med 12 530 kroner. Beregningen er aggregert for alle lærlinger i Norge på et gitt tidspunkt (sept. 2018), uten å ta høyde for om lærlingen er i begynnelsen eller slutten av praksistiden. Tallene gir allikevel en pekepinn på lønnsnivået i den enkelte bransje og yrkesfag.

Tilskuddsordningene

Det ordinære tilskuddet (basistilskudd I) gis for lærlinger med rett til videregående opplæring. Pr 01.01.21 er månedlig tilskudd kr 6 975 som utbetales hver sjette måned etterskuddsvis. For perioden 01.07-31.12.20 gis et ekstraordinært tillegg knyttet til virusutbruddet på totalt kr 4 250. Basistilskudd II, for lærlinger som har fylt 21 år, eller som har brukt opp retting til videregående opplæring. Det tildeles ekstratilskudd for lærlinger med særskilte behov. Dersom bedriften er medlemsbedrift utbetales tilskuddet via opplæringskontoret. Når bedriften er godkjent lærebedrift utbetales tilskuddet direkte til bedriften. Les mer om satser for lærlinger, praksiskandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb 2020.

Lærekontrakt og arbeidsavtale

Alle lærlinger skal ha en skriftlig lærekontrakt og arbeidsavtale. Lærekontrakten inngås med bedrifter de jobber i eller ved et opplæringskontor og skal godkjennes av fylkeskommunen der godkjent bedrift eller medlemsbedriften hører hjemme. Kontrakten skal være gyldig idet lærlingen begynner praksistida og opphører automatisk når læretiden er over. Både lærlingen og lærebedriften kan heve lærekontrakten dersom den andre parten ikke gjør jobben sin, eller dersom lærlingen eller lærebedriften av ulike årsaker ikke er i stand til å opprettholde læreforholdet. Fylkeskommunen må samtykke til at kontrakten heves. En lærling kan få permisjon under læretida ved langvarig sykdom, svangerskap eller militærtjeneste. Lærebedriften må søke til fylkeskommunen om permisjon på vegne av lærlingen. Fylkes-kommunen avgjør om permisjon skal innvilges. I tillegg til lærekontrakten skal lærebedriften inngå en arbeidsavtale med lærlingen. Avtalen opphører automatisk idet læretiden er over. Fylkeskommunen bør få en kopi av arbeidsavtalen. Dersom bedriften ønsker å beholde lærlingen og lærlingen ønsker å fortsette arbeidet ved bedriften, skal det tegnes en ny arbeidsavtale.

Opplæringskontrakt og arbeidsavtale

Voksne som ønsker en opplæring som er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev, kan oppnå grunnkompetanse. Den voksne blir da lærekandidat og tegner opplæringskontrakt (og arbeidsavtale) i stedet for en lærekontrakt med en lærebedrift. Grunnkompetanse innebærer at lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra hans/hennes evner, forutsetninger og ønsker om hva opplæringen skal føre fram til. Hovedregelen for lærekandidatordningen er to år som elev i videregående skole etterfulgt av to års opplæringstid i en godkjent lærebedrift. Opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve som gir et kompetansebevis. Grunnkompetanse kan bygges videre til yrkeskompetanse.

Hvorfor velge SmartEmploy når du skal rekruttere lærling?

Uavhengig av om du er godkjent som selvstendig lærebedrift eller en godkjent medlemsbedrift i et opplæringskontor har du bruk for funksjonaliteten i vår portal. Vi svarer på tre utfordringer når du skal ansette lærling:
  • Rett person: Vi gir deg 3 BestMatch-profiler, basert på psykometriske tester og bedriftens valgkriterier.
  • Lærlingtilskuddet skal tilfalle din bedrift i sin helhet: du betaler kun for de tjenestene du har behov for
  • Enkelt og fleksibelt: Komplett integrert digitalt system for oppfølging av lærlingen fra ansettelse til avsluttende fagbrev
I begge tilfellene kan bedriften benytte våre automatiserte systemer i søknadsprosessene. Vi tar ansvar for at de rette dokumentene kommer på plass, og at alle nødvendige prosedyrer følges.