Hvordan bli en lærebedrift

Lønnsomt å ta inn lærling? Vi forteller om lærlinglønn, tilskuddsordningen og hva som kreves for å bli lærebedrift. Og 5 gode grunner til hvorfor du bør ta inn en lærling.!

Hvordan bli lærebedrift

Hvorfor bør du ta inn en lærling? Her er 5 gode grunner!

  1. Lærlinger er en viktig kanal for rekruttering – erfaringsmessig blir de fleste lærlinger ansatt i bedriften etter læretiden.
  2. Som lærebedrift utvikler bedriften egen kompetanse og blir en mer attraktiv arbeidsplass.
  3. Å være lærebedrift bidrar til en viktig samfunnsoppgave – lærlinger viser at bedriften tar samfunnsansvar.
  4. I tillegg er det økonomisk gunstig; du får et offentlig tilskudd i hele læretida, normalt 2 år, for å dekke kostnader til opplæring (pr august 2020 kr 6 766 pr mnd).
  5. Ordningen gir deg mulighet til å velge blant over 20 000 unge lærlinger innen drøyt 200 forskjellige yrkesfag-titler f.eks. Dataelektroniker og IT-driftstekniker.

Hvorfor blir ikke flere bedrifter lærebedrifter?

I 2019 var det 28 357 godkjente lærebedrifter i landet. Til tross for at antallet lærebedrifter med lærling har økt de siste årene, er det fortsatt mange godkjente lærebedrifter uten lærling. Ifølge Utdanningsdirektoratet hadde 27 prosent av de godkjente lærebedriftene ikke hatt lærling det siste året. Hvorfor dette misforholdet – når samfunnet anser kompetanseutviklingen som sentral? 

De tre mest sentrale utfordringene er:

  • Lærlingordningen framstår som komplisert og uoversiktlig
  • Vanskelig å finne gode kandidater uten et tett nettverk med skolene
  • Opplæringskontorene beslaglegger mye av tilskuddet

Lærlinglønn: hva koster det å ta inn en lærling?

Generelt kan man si at lønnsnivået til en lærling bestemmes ut fra yrkesfaget lærlingen har valgt, hva den enkelte bedrift er villig til å betale og hva lærlingen forhandler seg frem til. 

Lærlinger skal i teorien ha i snitt 50 prosent av fagarbeiderlønn gjennom praksistiden. Lønnen starter normalt på 30 prosent og ender opp på 80 prosent av grunnlønn for en fagarbeider. Alternativt 40 prosent første året og 60 prosent andre året ved to års læretid. Lønnen varierer gjennom læretiden fordi lærlingen gjennomgår en lære-prosess, hvor lærlingen til slutt skal kunne gjennomføre arbeidet selvstendig. Det første året ses på som et opplæringsår, og det andre som et verdiskapningsår. 

Dersom lærlingen har valgt en bransje med allmenngjorte tariffavtaler, og melder seg inn i relevant fagorganisasjon, må bedriften betale lønn etter et angitt minstenivå. Det er ingen generell minstelønn i Norge, men det er innført minstelønn i enkelte bransjer (arbeidstilsynet.no).

Er bransjen uten tariffavtale kan bedriften selv bestemme lønnsnivået. Da brukes normalt en prosentsats av gjeldende begynnerlønn til en fagarbeider (pr august 2019 kr 350 800), ifølge Fagforbundet (sjekk Sentrale tillegg og garantert årslønn 2019).

Her er den vanlige måten å fordele lønnen til lærlinger på, med utgangspunkt i fagarbeiders begynnerlønn som minstesats* og to års læretid:

  • 1. halvår: kr 8 770 pr måned (30 prosent av minstesatsen) 
  • 2. halvår: kr 11 693 pr måned (40 prosent av minstesatsen)
  • 3. halvår: kr 14 616 pr måned (50 prosent av minstesatsen) 
  • 4. halvår: kr 23 387 pr måned (opp til 80 prosent av minstesatsen)

Det gis et tilskudd til bedriften for å ta inn en lærling. Tilskuddet er satt til kr 6 766 pr måned for 2020 og betales ut hver sjette måned. Tilskuddssatsen reguleres hvert år pr 01.01. 

Grafen under viser den samme lønnen koblet mot det månedlige lærlingtilskuddet, samt en tenkt lærekurve.

Fra 2020 fører Statistisk sentralbyrå (SSB) lønnsstatistikk for lærlinger. Lastebil- og trailersjåfører lå høyest med en månedslønn på 28 450 kroner, og frisørlærlinger minst med 12 530 kroner. Beregningen er aggregert for alle lærlinger i Norge på et gitt tidspunkt (sept. 2018), uten å ta høyde for om lærlingen er i begynnelsen eller slutten av praksistiden. Tallene gir allikevel en pekepinn på lønnsnivået i den enkelte bransje og yrkesfag.

Klar for å ta inn lærling?

Vi hjelper deg med rekrutteringen!

Sjekk dine BestMatch-profiler gratis på vår matching-portal, på få sekunder. Du får i tillegg et komplett integrert digitalt system fra ansettelse til avsluttende fagbrev.

*No cure, no pay. Du betaler kun om du ansetter.

Tilskuddsordningene

Det ordinære tilskuddet (basistilskudd I) gis for lærlinger med rett til videregående opplæring. Pr 01.01.20 er månedlig tilskudd kr 6 766 som utbetales hver sjette måned etterskuddsvis. For perioden 01.07-31.12.20 gis et ekstraordinært tillegg knyttet til virusutbruddet på totalt kr 4 250. 

Basistilskudd II, for lærlinger som har fylt 21 år, eller som har brukt opp retting til videregående opplæring. Det tildeles ekstratilskudd for lærlinger med særskilte behov. 

Dersom bedriften er medlemsbedrift utbetales tilskuddet via opplæringskontoret. Når bedriften er godkjent lærebedrift utbetales tilskuddet direkte til bedriften. Les mer om satser for lærlinger, praksiskandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb 2020.

Hva kreves av en lærebedrift?

Det essensielle kravet er at bedriften er en god læringsarena og kan tilby relevante arbeidsoppgaver som oppfyller målene i læreplanene. 

Det er to alternative godkjennelsesprosedyrer:

  1. Godkjennelse som selvstendig lærebedrift
  2. Godkjennelse som medlemsbedrift i et opplæringskontor 

Som selvstendig lærebedrift må bedriften tilfredsstille kompetansekravene i læreplanen, herunder oppfylle kravene til godkjent faglig leder. En faglig leder må ha fag/svennebrev eller eventuelt minst 6 års relevant praksis. 

Hvis bedriften ikke dekker kompetansemålene i læreplanen, kan likevel bedriften innfri disse gjennom samarbeid som medlemsbedrift i et opplæringskontor . 

Enten bedriften søker godkjenning som selvstendig lærebedrift, eller som medlemsbedrift i et opplæringskontor, må bedriften godkjennes av fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen der bedriften er lokalisert som godkjenner. 

Hvor ligger ansvaret for opplæring av lærlingen? 

Som medlemsbedrift hos et opplæringskontor har opplæringskontoret det formelle ansvaret for lærlingens kompetanse og læring.

  • Selve lærekontrakten tegnes med opplæringskontoret
  • Men det er medlemsbedriften som ansetter lærlingen og har arbeidsgiveransvaret
  • Opplæringen kan skje i bedriften, men også i en eller flere av opplæringskontorets medlemsbedrifter 
  • Opplæringskontoret har det faglige ansvaret, og stiller en faglig leder
  • Medlemsbedriften har instruktører. Disse er faglig kvalifiserte, men det er etter loven ikke et formalisert kompetansekrav
  • Opplæringskontoret har ansvaret for all rapportering til fylkeskommunen
Som selvstendig lærebedrift flyttes det formelle ansvaret for læringsprosessen over på bedriften.

 

Dette gjør instruktør og faglig leder

(kilde: NHO.no)

Hvis bedriften ikke er godkjent lærebedrift i det aktuelle yrkesfaget, men er medlemsbedrift hos et opplæringskontor stiller opplærings-kontoret med en faglig leder. I dette tilfellet utpeker bedriften en instruktør som har hovedansvaret for oppfølgingen av lærlingen i den daglige opplæringen. Instruktøren følger den interne opplærings-planen og eventuelt en bedriftsintern opplæringsbok (også kalt kompetansebok). Arbeidsoppgavene vil følge den ordinære driften i bedriften. Instruktøren er også lærlingens nærmeste personalmessige veileder og har et betydelig ansvar for lærlingens innpass i virksomhetens HMS og sosiale miljø. 

Dersom bedriften er læregodkjent i det aktuelle yrkesfaget stiller bedriften opp selv med en faglig leder. Da er i realiteten faglig leder og instruktør en og samme person. Kravet for å bli faglig leder er enten fagbrev eller minimum 6 års erfaring i utøvelsen av faget. Faglig leder skal kvalitetssikre at opplæringen som gis er faglig forsvarlig og iht kompetansemålene. Kompetansemålene er såpass fleksible at opplæringen skal enkelt kunne tilpasses de daglige arbeidsoppgavene i bedriften. Det er likevel viktig at bedriften legger best mulig til rette for arbeidsoppgaver iht læreplanen.

Hvorfor velge SmartEmploy når du skal rekruttere lærling?

Uavhengig av om du er godkjent som selvstendig lærebedrift eller en godkjent medlemsbedrift i et opplæringskontor har du bruk for funksjonaliteten i vår portal. 

SmartEmploy er et godkjent opplæringskontor, registrert i Viken fylkeskommune. Vi svarer på de tre utfordringene

  • Rett person: Vi gir bedriften tre BestMatch basert på psykometriske tester og bedriftens kjennetegn. 
  • Enkelt og fleksibelt: Komplett integrert digitalt system for oppfølging av lærlingen fra ansettelse til avsluttende fagbrev 
  • Økonomi: Som medlem i SmartEmploy betaler du for det du får. Vårt prinsipp er at tilskuddene skal tilfalle bedriften, og bedriften betaler SmartEmploy for de tjenester den velger å benytte. Tilskuddet skal komme bedrift og lærling til gode.
I begge tilfellene kan bedriften benytte våre automatiserte systemer i søknadsprosessene. Vi tar ansvar for at de rette dokumentene kommer på plass, og at alle nødvendige prosedyrer følges.

Lærekontrakt (lærlingkontrakt) og arbeidsavtale

Alle lærlinger skal ha en skriftlig lærekontrakt og arbeidsavtale

Lærekontrakten inngås med bedrifter de jobber i eller ved et opplæringskontor og skal godkjennes av fylkeskommunen der godkjent bedrift eller medlemsbedriften hører hjemme. Kontrakten skal være gyldig idet lærlingen begynner praksistida og opphører automatisk når læretiden er over. 

Både lærlingen og lærebedriften kan heve lærekontrakten dersom den andre parten ikke gjør jobben sin, eller dersom lærlingen eller lærebedriften av ulike årsaker ikke er i stand til å opprettholde læreforholdet. Fylkeskommunen må samtykke til at kontrakten heves. En lærling kan få permisjon under læretida ved langvarig sykdom, svangerskap eller militærtjeneste. Lærebedriften må søke til fylkeskommunen om permisjon på vegne av lærlingen. Fylkes-kommunen avgjør om permisjon skal innvilges. I tillegg til lærekontrakten skal lærebedriften inngå en arbeidsavtale med lærlingen. Avtalen opphører automatisk idet læretiden er over. Fylkeskommunen bør få en kopi av arbeidsavtalen. Dersom bedriften ønsker å beholde lærlingen og lærlingen ønsker å fortsette arbeidet ved bedriften, skal det tegnes en ny arbeidsavtale.

Opplæringskontrakt og arbeidsavtale

Voksne som ønsker en opplæring som er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev, kan oppnå grunnkompetanse. Den voksne blir da lærekandidat og tegner opplæringskontrakt (og arbeidsavtale) i stedet for en lærekontrakt med en lærebedrift. Grunnkompetanse innebærer at lærekandidaten får opplæring i deler av læreplanen ut fra hans/hennes evner, forutsetninger og ønsker om hva opplæringen skal føre fram til. 

Hovedregelen for lærekandidatordningen er to år som elev i videregående skole etterfulgt av to års opplæringstid i en godkjent lærebedrift. Opplæringen avsluttes med en kompetanseprøve som gir et kompetansebevis. Grunnkompetanse kan bygges videre til yrkeskompetanse.

Klar for å ta inn lærling?

Vi hjelper deg med rekrutteringen!

Sjekk dine BestMatch-profiler gratis på vår matching-portal, på få sekunder. Du får i tillegg et komplett integrert digitalt system fra ansettelse til avsluttende fagbrev.

*No cure, no pay. Du betaler kun om du ansetter.